Mutasjon i januar (heftig snøfall blander seg som sement)

Utstillingen Wall of Thuja består av oljemalerier jeg har utført i hagen hjemme i Drammen under året som gått. Fra vårens og sommerens blomstringstid da oljemalingen fløt som smør, via en regnfull høst når Østland ble til Vestland, videre inn i et merkelig blomstrende november og enda mer regn, for så å overgå i et solfylt januar med rimfrost på paletten.

Maleriene er direkte eksponert av årstider, vær, temperatur, og hvordan alt dette, og mye annet, har påvirket mitt dagshumør. De dokumenterer villahagens vekster og geografi, iblant presist men like ofte ukontrollert på grunn av omstendighetene. Turene har gått til de ytre strøk, blant peoner, fenrikshjerter og bringebærriset tett opp til naboen Liv, og videre inn mot dunkle nitrogenrike kompostbingene bak drivhuset.

Den vanligste hekkveksten rundt omkring i vårt villastrøk er tujaen. Sypressveksten troner overalt og danner tette murer til hemmelighetsfulle verdener der bakenfor. Iblant høres lyder av små og store mennesker, men vi ser aldri noen. Om sommeren kjenner man duften av noe kjøttaktig og ser røyken stige. Men for det meste en massiv stillhet. Jo mørkere årstid desto tydeligere fremtrer disse evig grønne figurene, hvilket har fått mine malereiser å alt oftere ende opp der til tonene av Verona grönjord og Cyprisk Umbra.

I Italien rammes døden inn med sypresser. De høye figurene står tett sammen og vokter kirkegårdene. Der som her vet jeg ikke om det er noe utenfor som skal hindres i å slippe inn, eller om det er det som er innenfor som ikke skal slippe ut? Hva vet man egentlig? Det kan jo like gjerne være vi som er murt inne.

 

 

 

 

        Mutasjon i januar (Flesh tint i snøfall)

   Mutasjon i januar (morgensol i marka og Eriksens tujaer i skygge)

     Kohort i desember (kraftig regn, alt flyter)